what you forget you can never retell
“preserve your memories, keep them well,
what you forget you can never retell.”
mange ser ikke verdien av fotografier før det er for sent - før det er alt de sitter igjen med.
disse åpenbaringene kommer ofte på sene kvelder da vemodet sniker seg frem uten forvarsel. og innen den tid vet du så alt for godt at det dessverre er for sent å gjøre noe med det.
tenker du tilbake på det du anså som den alminnelige, kjedelige hverdagen tilbake i 1995, men som nå er blitt et vagt minne som du så gjerne vil holde liv i? den bursdagen, julekvelden, klasseturen eller bilturen med familien. kanskje husker du at du var til stede, men det ser ikke sånn ut på bildene. for du er ikke der. ikke på et eneste et av dem.
hvorfor er det egentlig slik? det er jo egentlig helt forferdelig å tenke på at du kanskje lever livet uten å bevare minnene. for vet du hva, ikke alle bilder MÅ publiseres på facebook, instagram og snapchat. det skulle vært en selvfølge, men slik er det dessverre ikke i 2016.
men kjære deg som ikke vil foreviges: jeg lover at alle tenker det samme som deg, så du behøver ikke å være redd for å skille deg ut på et gruppebilde. du behøver ikke være redd for at dobbelthaka skal synes, eller at du glemmer å trekke inn magen. du bekymrer deg for hva i all verden du kan gjøre for å skjule de nydelige smilerynkene dine, men sannheten er at dette er ting som virkelig ikke betyr noe i det store og hele. det kan nok føles sånn der og da, men hvem bryr seg egentlig om andres skjønnhetsfeil enn sine egne?
likevel tenker du at nei, dét kan du selvfølgelig ikke ha noe av. da er det jo tross alt bedre å blånekte på å bli fotografert. eller?
DU ER FIN NOK. og vet du hva, når du er deg selv, er du på ditt aller vakreste. (er du noen gang i tvil, la meg vise deg)
jeg vil at dere skal huske på noe ganske viktig; det kommer en dag da du ikke lenger er her. jeg tror at de aller fleste av oss (om vi innrømmer det eller ei) tar for gitt at vi har lenge igjen å leve. i tillegg kommer all denne kamerafrykten inn i bildet. det er ganske trist å tenke på at det kan komme en dag da dine familiemedlemmer og venner leter etter bilder av deg som de kanskje aldri vil finne, synes du ikke?
dette er litt satt på spissen, men jeg vil virkelig få frem alvoret i det. man trenger absolutt ingen spesiell anledning til å unne seg en fotografering. kanskje er neste store begivenhet først om tre år, og hvem vet om vi har så mye tid igjen?
tidligere i år lagret jeg et sitat fra en skjønnhetsgruppe jeg er medlem av, fifty shades of makeup. jeg husker dessverre ikke hvem som skrev det, men det er så sant - og jeg vil gjerne dele tankene hennes med dere:
"Det finnes knapt bilder av min mor. De bildene som finnes av henne snur hun seg enten unna på, eller hun har faktisk valgt å gå vekk fra kameraområdet. Noen få unntak er gjort, men det er få. Jeg er ikke så heldig at det vakre smilet hennes er foreviget i et bilde mange ganger.
Min mor er noen og 50 år, og er i aller høyeste grad i live.
Men vi får ikke ta bilder av henne. Bursdager, julefeiringer, dåpsdager, konfirmasjoner... Enten ser det ut som hun ikke er der, ellers er hun snudd vekk. Hun vil ikke foreviges.
Det er forferdelig å tenke på, men en dag vil det kanskje sitte igjen en ektemann, søsken, barn, barnebarn og andre som ikke har bilder av et menneske de elsker."
så, jeg vil be deg om en tjeneste. når du ser deg i speilet og tenker at du ikke er fin nok, at rynkene har blitt litt for mange og magen litt for stor, tenk på deg selv, og tenk på de rundt deg. om fem, ti eller førti år synes du helt sikkert at du var nydelig på denne alderen. det er bare synd dersom ingen av oss innser det før det er for sent.
for å dele min glede for fotografering med andre som fortjener det, har jeg publisert en slags "konkurranse" (jeg liker ikke å kalle det det, for jeg er egentlig bare på utkikk etter noen å glede) på min facebookside der vinneren får muligheten til en aldri så liten fotosession sammen med noen de er glad i. fortell hvem du vil fotograferes med og hvorfor, enten i kommentarfeltet på facebook, her på bloggen, eller send meg en privat melding.